Er treff et treff?
Jeg vil si nei..
Ikke alle treff er bra treff, og noen kan være så dårlige at jeg vil ta stigen om. Dette gjelder så klart i konkurranse, da de ofte treffer mye bedre på trening. På trening er de trygge og har mer selvtillit, men dette vil komme på konkurranse også med erfaring. Ingen bekymring
Hittil på de få konkurransene jeg har deltatt på siden vår debut i september-16, har jeg ikke sett behovet med å ta stigen om. Zuki jobber som en helt for å treffe, og selv om noen av treffene ikke er helt der jeg vil ha de, så lar jeg de gå. For hennes del. Veldig viktig å se når de blir dårlige, er det fordi hunden ikke prøver eller klarer den rett og slett ikke? Noen ganger kan man komme fra situasjoner før stigen som de finner vanskelige, og dermed kan treffe dårligere selv om de gjør sitt beste. Men noe jeg ikke aksepterer er at de hopper, da får de pent ta stigen om
Et perfekt treff for meg, er mellom 2 og 3 pinne som ligger i feltområdet, slik:
Zuki kan treffe der som farten opp stigen er bra, dvs at avstanden og vinkelen til oppgangen er ett på og f eks fra en tunnel.
Men Zuki treffer ofte slik:
Og dette belønner jeg masse for, for det er jo veldig bra. Når hun har slike treff har hun oftes tre poter innenfor. Altså en frempote og to bakbein.
Men kommer det dypere er det jo enda mer jubel så klart Og heldigvis for meg, så treffer hun jevnt som bildet over.
Men i konkurranse er det ikke alltid en dans på roser, og vi får varierende treff. F eks er disse noen vi fikk på vår andre konkurranse:
Jeg er ikke fornøyd med treffene, men ingen jeg tok om. Og dette fordi ho prøvde sitt beste tross for at hun ikke kom helt ned dit jeg vil ha henne. Men skal man begynne å stå hardt på kriterier så tidlig i hennes karrière, vil jeg nok ødelegge for oss i lengden.
Kan treff bli for dype? JA!
Det er noen som higer etter så dype treff at når hunden treffer bakken kan man se ryggen sliter! Jeg får helt vondt i meg, og disse er noe jeg ikke ønsker å fremme med min egen hund.
Dette er et eksempel på et dypt treff som kan være dårlig for de:
Dette er Bi til Silvia Trkman, og for denne hunden er ikke dette et krise treff, da hunden har lange steg og måten ho strekker seg mot landingen vil mest sannsynlig gi henne et naturlig steg når hun da treffer bakken. MEN ikke alle hunder er slik, og når de treffer så kanskje de reiser seg litt, og da vil de treffe bakken hardt. Min Zuki er en slik hund, så hvis ho treffer for dypt så treffer hun bakken veldig rart og får en ekkel knekk på ryggen. En stor hund kan også oppleve det, da de jobber så hardt for å komme ned at de ikke er forberedt til neste steg de treffer bakken med, og treffer bakken med bakbeina under seg. Vanskelig å finne eksempler, men skal klare det
Jeg vil si nei..
Ikke alle treff er bra treff, og noen kan være så dårlige at jeg vil ta stigen om. Dette gjelder så klart i konkurranse, da de ofte treffer mye bedre på trening. På trening er de trygge og har mer selvtillit, men dette vil komme på konkurranse også med erfaring. Ingen bekymring
Hittil på de få konkurransene jeg har deltatt på siden vår debut i september-16, har jeg ikke sett behovet med å ta stigen om. Zuki jobber som en helt for å treffe, og selv om noen av treffene ikke er helt der jeg vil ha de, så lar jeg de gå. For hennes del. Veldig viktig å se når de blir dårlige, er det fordi hunden ikke prøver eller klarer den rett og slett ikke? Noen ganger kan man komme fra situasjoner før stigen som de finner vanskelige, og dermed kan treffe dårligere selv om de gjør sitt beste. Men noe jeg ikke aksepterer er at de hopper, da får de pent ta stigen om
Et perfekt treff for meg, er mellom 2 og 3 pinne som ligger i feltområdet, slik:
Zuki kan treffe der som farten opp stigen er bra, dvs at avstanden og vinkelen til oppgangen er ett på og f eks fra en tunnel.
Men Zuki treffer ofte slik:
Og dette belønner jeg masse for, for det er jo veldig bra. Når hun har slike treff har hun oftes tre poter innenfor. Altså en frempote og to bakbein.
Men kommer det dypere er det jo enda mer jubel så klart Og heldigvis for meg, så treffer hun jevnt som bildet over.
Men i konkurranse er det ikke alltid en dans på roser, og vi får varierende treff. F eks er disse noen vi fikk på vår andre konkurranse:
Jeg er ikke fornøyd med treffene, men ingen jeg tok om. Og dette fordi ho prøvde sitt beste tross for at hun ikke kom helt ned dit jeg vil ha henne. Men skal man begynne å stå hardt på kriterier så tidlig i hennes karrière, vil jeg nok ødelegge for oss i lengden.
Kan treff bli for dype? JA!
Det er noen som higer etter så dype treff at når hunden treffer bakken kan man se ryggen sliter! Jeg får helt vondt i meg, og disse er noe jeg ikke ønsker å fremme med min egen hund.
Dette er et eksempel på et dypt treff som kan være dårlig for de:
Dette er Bi til Silvia Trkman, og for denne hunden er ikke dette et krise treff, da hunden har lange steg og måten ho strekker seg mot landingen vil mest sannsynlig gi henne et naturlig steg når hun da treffer bakken. MEN ikke alle hunder er slik, og når de treffer så kanskje de reiser seg litt, og da vil de treffe bakken hardt. Min Zuki er en slik hund, så hvis ho treffer for dypt så treffer hun bakken veldig rart og får en ekkel knekk på ryggen. En stor hund kan også oppleve det, da de jobber så hardt for å komme ned at de ikke er forberedt til neste steg de treffer bakken med, og treffer bakken med bakbeina under seg. Vanskelig å finne eksempler, men skal klare det