Mitt valg av metode var veldig enkel den gang jeg fikk Zuki, fordi jeg ikke visste om noen andre og Silvia er ett av mine ikon 
Zuki (min sheltie) var fra dag èn en valp med mye iver og arbeidsvilje, så for oss passet metoden veldig bra.
Det jeg liker med Silvia sin metode er å gi hundene frihet til å bare løpe på. Da de ofte blir giret på konkurranse, og kanskje løper enda litt raskere enn på trening, men da har de lært seg å løpe den riktig og hvis forståelsen er det vil man skjeldent se feil.
Det jeg ikke tenkte på den gang, er at når de lærer seg å løpe på et spesifikt sett, så er det ikke alle stiger som er like. Konkurranse mål er 3,6m-3,8m, så det er viktig å finne forskjellige, slik at de blir flinke til å variere sine steg for å treffe. Men det aller viktigste med Silvia sin metode er DEG som trener. Det er alfa omega for deres forståelse at vi er flinke til å rette oss etter våres hund, for de forstår ikke enkelt kriteriet om vi ikke hjelper de på riktig vei. Så klart er det en fordel om man fra før har lært de triks for kroppskontroll, så de forstår forskjell på belønning ved bakbein- og/eller forbeinstreff.
Men jeg kan absolutt anbefale denne metoden, den er morsom men som alt annet MÅ man ha tålmodighet
Med min nye unghund, så har jeg gått til innlæring av target, og jobber med denne for øyeblikket. Egentlig bare fordi jeg syntes det er spennende å velge noe annet med ny hund
Kali er også en hund som bruker mer hodet enn hva Zuki var, for jeg ser at fart og iver kommer med forståelse. Men en liten blanding vil det nok bli, for jeg er glad i fart og ønsker å motivere de til å løpe tidlig. Så når det er mulighet til å trene bedre ute, kommer jeg til å teste å belønne med leke, så leke i bevegelse. Hittil har jeg brukt manners minder.
Jeg ser jo også fordelen av at de får større forståelse av kriteriet med mona sin metode og target, men Silvia sin er raskere. Så alt opp til hva man ønsker å oppnå. Med Silvia sin kan man oppleve feil i starten, om du ikke har en hund som trykker på med fart første konkurransene, eller om det er lengre stiger på banen enn hva man selv trener på. Men den dagen de har selvtillit i konkurranse er det egentlig veldig greit
Zuki (min sheltie) var fra dag èn en valp med mye iver og arbeidsvilje, så for oss passet metoden veldig bra.
Det jeg liker med Silvia sin metode er å gi hundene frihet til å bare løpe på. Da de ofte blir giret på konkurranse, og kanskje løper enda litt raskere enn på trening, men da har de lært seg å løpe den riktig og hvis forståelsen er det vil man skjeldent se feil.
Det jeg ikke tenkte på den gang, er at når de lærer seg å løpe på et spesifikt sett, så er det ikke alle stiger som er like. Konkurranse mål er 3,6m-3,8m, så det er viktig å finne forskjellige, slik at de blir flinke til å variere sine steg for å treffe. Men det aller viktigste med Silvia sin metode er DEG som trener. Det er alfa omega for deres forståelse at vi er flinke til å rette oss etter våres hund, for de forstår ikke enkelt kriteriet om vi ikke hjelper de på riktig vei. Så klart er det en fordel om man fra før har lært de triks for kroppskontroll, så de forstår forskjell på belønning ved bakbein- og/eller forbeinstreff.
Men jeg kan absolutt anbefale denne metoden, den er morsom men som alt annet MÅ man ha tålmodighet
Med min nye unghund, så har jeg gått til innlæring av target, og jobber med denne for øyeblikket. Egentlig bare fordi jeg syntes det er spennende å velge noe annet med ny hund
Kali er også en hund som bruker mer hodet enn hva Zuki var, for jeg ser at fart og iver kommer med forståelse. Men en liten blanding vil det nok bli, for jeg er glad i fart og ønsker å motivere de til å løpe tidlig. Så når det er mulighet til å trene bedre ute, kommer jeg til å teste å belønne med leke, så leke i bevegelse. Hittil har jeg brukt manners minder.Jeg ser jo også fordelen av at de får større forståelse av kriteriet med mona sin metode og target, men Silvia sin er raskere. Så alt opp til hva man ønsker å oppnå. Med Silvia sin kan man oppleve feil i starten, om du ikke har en hund som trykker på med fart første konkurransene, eller om det er lengre stiger på banen enn hva man selv trener på. Men den dagen de har selvtillit i konkurranse er det egentlig veldig greit
